Jeg nærmer meg 27 år, og fokuset endrer seg. Fra jeg startet med jevn styrketrening har jeg alltid syntes kropp, trening og kosthold har vært veldig interessant. Jeg synes det er spennende, gøy og lærerikt, og nå enda mer enn før - men på en litt annen måte. Det siste året har jeg fokusert mindre på kroppen jeg ser i speilet, og mer på følelsen av å ha en sunn kropp. Og en frisk kropp ikke minst, jeg er heldig! Jeg er glad for at den fungerer til det hverdagslige, til jobb og til alt. Det er ikke alle som har det, og jeg tenker på det hver eneste dag. Hva får man ut av å snakke ned seg selv, finne feil og bruke mye av livet sitt på det. Hva med å heller fokusere på å være glad i den kroppen man har og ha litt selvironi på veien mot en bedre versjon av seg selv. Uansett hvor man er på treningsreisen, uansett vekt, fasong og alder. Forandringer skjer om man står på, tenker mer positivt og finner en måte som gjør at du selv kan like å holde kroppen i aktivitet.
Begynner jeg å bli voksen, eller hva er det som skjer? Haha :-) Tiden går fort, livet er kort og jeg er veldig glad for at tankene blir annerledes jo eldre jeg blir.
Hvordan fokuserer du? Er du en som dømmer og finner feil på deg selv hele tiden? eller er du den som nyter følelsen av fullførte treningsøkter, har selvironi og et avslappet forhold til kroppen din som gjør at du kan ha det bedre på veien til en sterkere/strammere kropp?
Klem Lena <3 Instagram: lenawalstad Snapchat: lenawa
